Norsk politi er det første, og største, hinderet foreldre møter, rett og slett fordi de nødig mottar anmeldelser om barnebortføringer. Dette skrev vi i kronikken "Barnebedraget" i Adresseavisen 04.08.09. Aftenposten å nøster nå opp i systemfeilene og beskriver i artikkelen "Talljuks om barnebortføring" 17.01.10 hvordan Justisdepartementet manipulerer statistikken. Ansvaret, både for talljukset og det faktum at politiet ikke har klare instrukser om å motta anmeldelser, ligger hos Justisminister Knut Storberget.  

Storberget  snakker, skryter, utreder og vurderer – men handler ikke. I 2003 ba stortingsrepresentanten Knut Storberget regjeringen Bondevik II om å ”øke mulighetene for å stanse ytelser til barnebortfører fra Norge”, og få til tiltak for å fremskynde tilbakeføring. Nå sitter Storberget i statsrådsstolen på femte året: Ingenting er gjort!


I Aftenposten 17.01.10 skriver Knut Storberget og Jonas Gahr Støre: "Ved eventuelle bortføringer der vi ikke har fått noen henvendelse, har vi heller ingen mulighet til å registrere eller følge opp saken."  Herrene Støre og Storberget er rimelig frekke! De har selv laget et system hvor politiet avviser foreldre som ønsker anmelde bortførelser. Politiet gjør jo bare som de blir fortalt og retter seg etter dette systemet. Og nå skylder Støre og Storberget på foreldrene!

Vi har en nokså fersk sak hvor den norske mammaen Eva fikk bortført sin sønn til Kosovo, les mer om Evas kamp mot det norske politiet

Videre skriver  Støre og Storberget at Haagkonvensjonen er det viktigste virkemidlet for å løse barnebortføringssaker, og legger til at: "Konvensjonen fungerer i de fleste tilfeller etter hensikten, selv om noen saker kan ta lang tid og være kompliserte", noe de definitivt ikke har dekning for. Man kan trolig telle på en hånd hvor mange norske barn som er tilbakeført etter konvensjonsavgjørelser. Men dette får vi altså ikke vite helt sikkert, fordi Justisdepartementet oppgir aldri årsaken til at barn blir returnert.

Det er opp til utenlandske domstoler å avgjøre om barn skal returneres, og dommere i utlandet har ikke den samme servile respekten for internasjonale konvensjoner som her i Norge.  Derfor er alt ikke like rosenrødt som Storberget og Støre prøver å gi inntrykk av.