De offisielle tallene på barnebortføringer fra Norge er omlag 50 barn i året, mørketallene er imidlertid høye noe Aftenposten avslørte i sin reportasje " Talljuks om barnebortføring". Norske myndigheter gjør svært lite for å forhindre barnebortføring, og vært få av de bortførte barna kommer tilbake til Norge.

 Khalid Skah har aldri bortført barn, hans barn var bosatt i Marokko. Familien hadde utvandret samlet fra Norge og bosatt seg i Marokko.

 For oss foreldre med bortførte barn er det helt uforståelig at UD har vist usedvanlig engasjement og handlekraft for å returnere Khalid Skah sine barn, samtidig som de er likegyldige med barn som visselig er ulovlig bortført fra Norge. I Dagsavisen 17. janurar sto følgende:  

Demoniseringen av Khalid Skah

Jeg har en del stygge ting å si om min ekskone, etter at hun bortførte vår datter til Tyskland. Forskjellen på meg og Anne Cecilie Hopstock er at media aldri vil formidle mine bebreidelser mot min ekskone. Det er bekymrede mødres privilegium å fritt beskrive sine eksmenn som voldelige, herskesyke psykopater uten at det kreves bevis for at de snakker sant. Mødre gis således en nødvergerett, som fedre ikke har, og kvinner kan effektivt legge et røykteppe over lover og regler for å tvinge gjennom sin vilje.

NRKs Brennpunktredaksjon fortalte oss at Khalid Skah hadde bortført barna sine fra Norge, mens familien i realiteten hadde utvandret samlet og bosatt seg i Marokko. Har ikke NRK jurister som vet forskjell på barnefordeling og bortføring, eller har NRK valgt å overse fakta for å lage spektakulær reality-TV?

Pressen dyrker forestillingen om at muslimske menn bortfører flest barn. Realiteten er at 80 prosent av kidnappingene begås av kvinner. Europeiske og latinamerikanske kvinner dominerer suverent statistikken, mens muslimske menn er ansvarlig for mindre enn 10 prosent av bortføringene fra Norge.

 Kvinner belønnes for sine lovbrudd med barnebidrag - fedre ikke. Nav tillater seg selv å kjønnsdiskriminere på tross av at bidragsloven er kjønnsnøytral. Det er umulig for foreldre uten daglig omsorg (helgepappaer) å få anmeldt barnebortføring hos politiet, derfor viser offisiell statistikk bare en brøkdel av det reelle antallet bortføringer. Vi har en kasteordning hvor foreldre med daglig omsorg er høykaste, delt omsorg er mellomkaste, og de med helgebesøk er lavkasteforeldre. Bortføring utført av foreldre med daglig omsorg er ikke straffbart, mens samværsforeldre (lavkasten) straffes med fengsel, bøter og økonomisk erstatning til motparten.

Barnefordelingstvisten mellom Skah og Hopstock viser først og fremst kulturforskjellen mellom Marokko og Norge. I Marokko mener de at mannen skal være familiens overhode og forsørger. Vi liker å tro at vi med demokrati og likestilling mellom kjønnene er mer utviklet enn Marokko, men vi greier ikke helt å forklare hvorfor vår likestilling ikke gjelder for omsorg av barn.

I vårt samfunn regnes kvinner som bedre egnet til omsorg av barn, vi mener at kvinner har medfødte egenskaper som vi menn ikke har, derfor er vår barnelovgivning ikke kjønnsnøytral. Når kvinner bortfører barn til utlandet, anser norske myndigheter det som viktigst å påse at fedrene betaler sine underholdningsbidrag.

Vi har i bunn og grunn et like fundamentalistisk kjønnsperspektiv som i Marokko, forskjellen ligger bare i at vi tror at mødrene er best egnet til å bestemme over barna, mens marokkanere vil at fedrene skal være sjefer. Reell likestilling blir det kun når kvinner og menn likestilles som foreldre. Framtida vil vise om det blir Norge eller Marokko som først utvikler likestilling av foreldre. Kjell Schevig

Fetter og venn av Anne Cecilie Hopstock, Geir E. Garø, skriver i et innlegg i Dagsavisen 26.1 at jeg bommer grovt og har manglende kompetanse om barnebortføring når jeg hevder at Khalid Skah ikke har bortført sine barn fra Norge i Dagsavisen 17.1.

 Utenriksdepartementet og Justisdepartementets statistikk over barnebortføringer er offentlig tilgjenglig på nettportalen barnebortføring.no. Hopstock og Skahs barn er ikke å finne i statistikken - nettopp fordi myndighetene ikke regner disse barna som bortført fra Norge. Hvorfor blir Hopstocks støttespillere så sinte, når det påpekes at tilfeller der familier har bosatt seg i utlandet ikke går under betegnelsen barnebortføring fra Norge? 

Dagbladet trykket 29.07.09 en artikkel om Khalid Skah, hvor de skrev: "Morens advokat, Marte Svarstad Brodtkorb fnyser av marokkanerens påstander - Dette viser nok en gang at Khalid Skah aldri forholder seg til fakta." Ambassadør Bjørn Blokhus ble sitert slik: "Du må ikke tro på noe Skah sier i denne saken." Dagbladets journalist Kamilla Thoresen omtalte Skah som: "Den falmede idrettsstjernen." Hvordan ville leserne ha reagert dersom en av våre egne idrettshelter ble utsatt for et slikt karakterdrap? Mon tro om Dagbladet ville våget å kalle Bjørn Dæhlie for en falmet idrettshelt?

Brennpunktredaksjonen annonserte et program om barnebortføring fra Norge. Vi fikk se et spennende fjernsynsprogram, med mange eventyrlige, dramaturgiske ingredienser, høy kjendisfaktor, ekteskapskonflikt, en fortvilt mor, en sint og påstått farlig muslimsk mann etc. Men reportasjen fra Marokko hadde ingen ting med barnebortføring fra Norge å gjøre. Brennpunktredaksjonen serverte oss ren dokusåpe under dekke av å være undersøkende journalistikk - reportasjen skapte således full forvirring om hva barnebortføring egentlig er. Les om hva som defineres som barnebortføring her.

Noen undres på hvorfor jeg som talsmann for foreldre med bortførte barn ikke opptrer mer inkluderende ovenfor Anne Cecilie Hopstock. Svaret på det er at denne saken ikke har brakt noe godt med seg for foreldre med barn bortført fra Norge. Tvert om, saken førte til en diplomatisk krise mellom Norge og Marokko, hvor blant annet Bjørn Blokhus ble avsatt som ambassadør.

UD blandet seg inn i en sak som i følge internasjonale konvensjoner ikke er en barnebortføring, og det fikk konsekvenser for Norge. Denne tabben vil etter alle solemerker føre til at utenrikstjenesten i fremtiden vil være enda mer varsomme med å involvere seg i barnebortføring.

Påstander om vold blir ofte brukt som et taktisk virkemiddel i bortføringer. Vold og trusler er alvorlig kriminalitet - derfor har vi politi og rettsvesen til å hanskes med det. Det er således en svært skummel utvikling at pressen formidler påstander om vold og overgrep - før domstolene har avgjort om det foreligger straffbare forhold.

Her er det viktig å presisere at jeg kritiserer pressen (spesielt NRK og Dagbladet) og ikke Anne Cecilie Hopstock. For alt jeg vet så kan hun ha rett i det hun forteller, men jeg foretrekker altså at en domstol først trekker sine slutninger - før jeg leser om det i avisene. Pressejustis er farlig! Som nevnt blir 80 prosent av bortføringene fra Norge begått av kvinner, og det ligger ofte økonomiske motiver bak. Om det blir sedvane at kvinner alltid kan rettferdiggjøre sine selvteksthandlinger med at far er en voldelig type, uten rett og dom, da er vi virkelig på ville veier.

Kjell Schevig

Hva er barnebortføring?