Haagkonvensjonen, virker den?

lawyerHvor mange bortførte barn er returnert til Norge som følge av Haagkonvensjonen? Justisdepartementet nekter å svare på spørsmålet. Men departementet har en liste med 24 advokater med særlig kompetanse på barnebortføring, så vi spurte like godt alle advokatene. (Advokaten på bildet er ikke en av de 24 ekspertene).

De 24 advokatene har til sammen en suksessrate på  6 - seks saker der barn er returnert til Norge som følge av konvensjonsavgjørelser. Når vi vet at om lag 350 barn er bortført siden 2000, så er ikke seks vinnersaker mye å juble over. Så hvorfor mener justisminister Knut Storberget at konvensjonen er norske myndigheters viktigste redskap i kampen mot barnebortføring?  

Når man, som forelder har sittet i en utenlandsk domstol og observert dommeren himle med øynene og le av Haagkonvensjonen, er det vanskelig å forstå  norske politikeres tiltro til den samme konvensjonen.  

Hvorfor legger Justisdepartementet så stor vekt på en konvensjon som ikke virker? Er det fordi de vet at den ikke virker?

 

I tillegg til de seks sakene hvor barn er tilbakeført, finnes det tre saker hvor domstolen har avgjort at barna skal returneres - uten at barna har blitt returnert. Noen land spekulerer nemlig i et dobbelspill hvor man på papiret følger konvensjonen, samtidig som politiet nedprioriterer tilbakesendingen.

Svært ulik erfaringsbakgrunn   

På departementenes nettside spesifiseres det at de 24 utvalgte advokatene har "særlig kompetanse på og kjennskap til barnebortføring." En håndfull av disse advokatene har ført mange saker og har således særlig kompetanse, noen har moderat praktisk erfaring, mens 9 av advokatene har liten eller ingen erfaring med barnebortføringssaker. Det Justisdepartementet har valgt å kalle særlig kompetanse er i realiteten et heldagsseminar om barnebortføring.

Her er advokatene med erfaring: Ole A. Rasmussen, Elisabet Brodtkorb, Maria Amundsen, Morten Engesbak, Elisabet Grøndal, Marius Sandvig, Hanne Bredal, Kristine Schilling, Sigurd Rønningen, Ellen Sraum, Kjersti Gjellesvik, Kristine Hånes, Roe Lauvås, Harald hetland og Janet Riise.

Det finnes tilfeller der advokatene har lyktes med å få returnere barn til Norge ved forliksavtaler. Men forlikene kan ikke uten videre godskrives Haagkonvensjonen, fordi forliksavtaler er også oppnådd i land som ikke er tilsluttet konvensjonen.

Ved bortføring til utlandet, vil den norske advokaten bare kunne opptre som en støttespiller. Advokater må nemlig være autorisert i henhold til det aktuelle lands prosessregler. Om barnet for eksempel befinner seg i Frankrike, så må en fransk advokat prosedere saken, og den norske advokaten er således bare en overbetalt assistent.

Advokatene på listen hatt større suksess med å sende barn ut av Norge, enn de har hatt med å returnere barn til Norge. Dette skyldes muligens at våre domstoler har større respekt for internasjonale konvensjoner enn det man opplever i andre land. Det er typisk norsk å være snillest i klassen.  Advokatenes erfaringer med Haagkonvensjonen er likevel nyttig, uansett om de har fulgt i rettsprosesser i utlandet eller ført saker i Norge

Hvorfor skryter Justisdepartementet slik av Haagkonvensjonen?

Vi må berømme Justisdepartementet for et godt initiativ ved å samle disse 24 advokater som skal spesialisere seg på barnebortføring. Men samtidig må vi ikke glemme at Haagkonvensjonen har sine klare begrensninger, og uansett hvor dyktige advokater de norske advokatene er så er oddsene for seier i utenlandske domstoler svært små.

wiggumRegjeringen unnlater å ta de nødvendigste og mest effektive grepene for å begrense antallet barnebortføringer.  Haagkonvensjonen er siste utvei, og uansett hvor mye midler man legger i konvensjonssaken vil suksessraten aldri bli særlig høy. Vi mener at regjeringen satser i feil ende. De må slutte å oppfordre til borføring ved å betale bidrag til kidnappere. Det er helt absurd at staten overfører penger til foreldre som har bortført norske barn, samtidig som det brukes store ressurser til å prosedere rettssak mot de samme personene.  

Hurtig internasjonalt politisamarbeid er den beste sjansen man har til å få tilbake bortførte barn. Vi plages imidlertid med sirumpa, treige politifolk.  Vi får stadig henvendelser fra fortvilte foreldre som ikke får hjelp av politiet. Det er helt uforståelig at Justisdepartementet ikke har gitt politiet klare retningslinjer om å prioritere barneborføringer. Detter er justisministerens største unnlatelsessynd!


Hvorfor virker ikke Haagkonvensjonen?

Husk: Det er bortførerens lokale domstol som avgjør om barnet skal sendes tilbake. I konvensjonens artikkel 13 finner man en rekke unntaksbestemmelser, som de utenlandske domstolene flittig bruker for å slippe å returnere bortførte barn. Her står det blant annet at barn ikke skal sendes tilbake dersom det "er en alvorlig risiko for at tilbakelevering vil påføre barnet fysisk eller psykisk skade, eller på annen måte sette barnet i en situasjon som ikke kan godtas."

Et eksempel på en "situasjon som ikke kan godtas", fastlått i domsavgjørelse av Sør-Europeisk rett, er at Norge har for kaldt klima for barn. 

Barnebortføreren spiller på hjemmebane, og alt han/hun påstår blir nøye vurdert av retten. Rettsprosesser tar tid og jo flere påstander påstander som legges fram jo lengre tid tar det. Mens domstolen arbeider, vinner bortføreren tid til å hjernevaske barnet. Artikkel 13 sier at domstolen  "kan også nekte å påby tilbakelevering av barnet dersom den finner at barnet motsetter seg tilbakelevering og barnet har nådd en alder og modenhetsgrad som gjør det naturlig å ta hensyn til barnets mening." Uansett utgangspunktet for rettsaken, kan altså dommeren til slutt nekte retur til Norge, om baret sier at det trives i sitt nye hjemland. Haagkonvensjonen på Lovdata 

Haagkonvensjonen brukes ikke bare for å returnere barn, men også til å hvitvaske barnebortføringer. Når en domstol påberoper seg unntaksreglene i konvensjonen, og avgjør at barna skal bli der de er, så er saken ikke lenger noen ulovlig barnebortføring. Justisdepartementets kjærlige forhold til Haagkonvensjonen kan ligge nettop i denne kjærkomne anledningen til å rydde pulten og sende de brysomme sakene til arkivering.

Kjell Schevig

 

AddThis Social Bookmark Button

Om Bortført.no

Bortført.no er en nettside som er laget av foreldre med barn bortført utenlands.
  • Bortført-nettverket kan gi deg råd og hjelp basert på erfaringer.
  • Akutt situasjon ring politiet 02800.
  • Er du usikker på hva en barnebortføring er? Les  mer her
  • Kontaktpersoner Kjell Schevig: 915 81 146 kjellis@online.no og Tommy Hoholm: 992 68 144 tommyhoholm@gmail.com. Fluent English speaking advisor Julie Muren: 984 89 181 juliemuren@mail.com 

Bortført fondet

Bortført-fondet er en ideell forening med formål å samle inn midler for å hjelpe foreldre som er belastet med store kostnader, samt drive aktiv forbygging mot barnebortføring fra Norge.

Les mer om Bortført-fondet