Bortføring fra Barnevernet

ramboPå kort tid har vi opplevd to tilfeller hvor utenlandske foreldre har arrangert kidnapping av egne barn fra Barnevernets varetekt. I den såkalte Brandbu-saken forhindret politiet at to små jenter ble smuglet ut av landet. Politiet greide imidlertid ikke å stoppe den polske privatdetektiven Krzysztof «Rambo» Rutkowski, da han hentet en 9 år gammel jente ut av Barneverts beredskapshjem i Larvik, og brakte henne hjem til sine foreldre i Polen. 

Ole Texmo skriver i sin kronikk på nettsiden ”Texfiles” at politikere og byråkrater får uttale seg uimotsagt og misvisende i barnebortføringssaker.  



Ensidig og misvisende om barnebortføring

 Av Ole Texmo, Forum for menn og omsorg

Så er vi i gang igjen. Med barnebortføringssaker og medieoppslag hvor politikere og byråkrater får uttale seg uimotsagt. SVs Akhtar Chaudry roser politiet etter Brandbu-saken hvor to barn ble kidnappet fra barnevernet. Uttalelsen kommer i en kontekst hvor Gunnar A. Johansen fra justisdepartementet har forsikret at ”det nedlegges betydelig arbeidsinnsats i enkeltsaker i arbeidet med å iverksette og utvikle nye tiltak for å fremme arbeidet med barnebortføringssaker” (Dagsavisen 23.06.11). Hvor mye hold er det i utsagnene fra de to? Chaudry forklarer politiets innsats med at ”det skyldes nettopp at politiet er i stand til å takle disse sakene, og at regjeringens innsats på området virker”.

Brandbu-saken var ingen bortføringssak, skjønt man kunne ha grunn til å frykte at barna ville bli bragt ut av landet. Derfor reagerte man kjapt og varslet interpol. Er det vanlig i ordinære bortføringssaker? Det spesielle med denne saken var at barna ble unndratt barnevernets omsorg. Da reagerer man, med hjemmel i en ny bestemmelse i straffeloven (§ 261, tidligere 216) hvor det er prioritert å reagere mot foreldre som henter tilbake sine barn, men hvor det fremdeles er fritt frem for selvtektsmødre og bortføring over landegrensene. Politiker Chaudry vet neppe hva han snakker om. Regjeringens innsats er det ikke mye å skryte av. Det vet f.eks Tommy Hoholm som har vært i omtrent alle riksmedier og fortalt hvordan han fremdeles savner sine barn 5 år etter at barna ble bortført til Slovakia.

Regjeringen har prioritert saker hvor barnevernet krenkes, media prioriterer tilsvarende saker hvor barnevernansatte utsettes for trusler fra fortvilte foreldre som mister sine barn til et umenneskelig system. Den nye straffelovbestemmelsen viser ingen medynk med foreldre som får unndratt sine barn, samværssabotasje er fremdeles legalisert. Media stikker under stolen at mengder av mødre konstruerer falske trussel- og fiendebilder mot både etnisk norske og mot utenlandske fedre. Mot sistnevnte gruppe taes et nytt moment i bruk: kidnappingsfarer. De av oss som i motsetning til Chaudry og Johansen følger mange saker på nært hold over tid, ser at retten i sjelden grad bryr seg om bevisligheten i påstandene. Trusselbildet omfatter ofte udokumenterte påstander om vold og overgrep.

morRetten skjærer noen ganger gjennom, men bidrar samtidig til å hvitvaske reell bortføring og omsorgsunndragelse fra mødrene, ved at partene presses til forlik. Denne tendensen kunne med fordel fagfolk, politikere og media vist oppmerksomhet. For statistikkføringen av barnebortføringssaker er det interessant at mange saker som anses løst, i realiteten er hvitvasket gjennom utfallet i sivilsaker. Uten at regjeringen har løftet en finger for å akte den oppskrytte Haagkonvensjonen . Dagsavisen meldte 14.07.07 med referanse til Justisdepartementets tall at ”stadig flere barn bortføres” og at 80 % av bortføringene begås av mødre. Verstingelandene er ikke land fra Midtøsten men vestlige land som Sverige og Tyskland. Dette bildet har ikke endret seg vesentlig siden 2007.

Likevel velger Dagsavisen å slå stort opp at utenlandske menn fra Midtøsten ”stikker av med barna” (23.06.11). Dette er på grensen til rasisme. I et stort oppslag får krisesentrene komme med sine ideologiske feilslutninger og fiendebilder. Krisesentrene på ingen måter er pålagt å underbygge sine påstander. ”Kidnappingsfaren er en del av kartleggingen ved inntak”, sier leder Inger-Lise Larsen. Uten noen former for dokumentasjon kan en kvinne påstå seg utsatt for vold og kidnappingsfare. Jeg kjenner til flere slike tilfeller hvor det etter hvert viser seg i rettslig behandling at det er ingen begrunnet risiko, men hvor mor allikevel får gevinst ved å sikre seg barnet og dermed favør status quo. Kidnapping av barn fra fedre snues på hodet til et projisert trussel og fiendebilde.

muslimchildSlike vinklinger kan med fordel nyansere bildet. Mødre som misbruker krisesentre til å unndra barna omsorg fra fedrene er et problem som før eller senere må anerkjennes. Medias hittil ensidige og misvisende oppslag undergraver en redelig og ryddig samfunnsdebatt, både om hjelptiltak for de som reelt trenger det, og mulige sanksjoner for de som misbruker barn som midler til å skaffe seg strategisk gevinst. Justisdepartementets innsats for å komme omsorgsunndragelse til livs er ikke mye å skryte av. Påstander om vold og overgrep angivelig begått av menn og fedre er dagligdags. Krav til bevis og dokumentasjon er fraværende. Dette vet kvinner å utnytte, utenlandske kvinner lærer seg fort den norske ukulturen og blir nyttige idioter for krisesenterideologien.

Brandbusaken ble beskrevet som en brutal kidnapping. Barna var tatt fra foreldrene på grunn av ”konflikt mellom foreldrene”, formodentlig et samlivsbrudd. Mer skal ikke til. ”Høyt konfliktnivå” er blitt et løsenord for myndighetene når de ikke kan eller vil gå nærmere inn i saken og finne ut hva konfliktene dypest sett består i. Rett og forvaltning går sjelden regressivt til verks for å finne ut hvem og hva som skaper konflikten, gitt at det er noe å bråke om. Barneombudet har ivret for at barnevernet griper inn i slike saker. Som om barnevernet ikke hadde nok å gjøre fra før med store mørketall for ”omfattende grov og alvorlig omsorgssvikt”, som ifølge guru Kari Killen rammer hvert fjerde norske barn. Krisesentrene får utvidete oppgaver med å huse kvinner og barn utsatt for påstått kidnappingsfare, sjelden eller aldri gjenstand for verifisering. Som om ikke krisesentrene hadde nok med å ta seg av alle kvinnene som blir voldtatt og mishandlet av alle voldelige norske og utenlandske menn og fedre. Når skal norske medier begynne å stille spørsmål ved mytene som formidles kildeukritisk til norske og utenlandske lesere? Kan det tenkes at ensidige og misvisende oppslag bidrar til å øke trykket og konfliktnivået i enkeltsakene, samt presset mot myndighetene som ikke vil forstå hvilke problemer de selv er en del av?


Publisert fra ”Texfiles”

AddThis Social Bookmark Button

Om Bortført.no

Bortført.no er en nettside som er laget av foreldre med barn bortført utenlands.
  • Bortført-nettverket kan gi deg råd og hjelp basert på erfaringer.
  • Akutt situasjon ring politiet 02800.
  • Er du usikker på hva en barnebortføring er? Les  mer her
  • Kontaktpersoner Kjell Schevig: 915 81 146 kjellis@online.no og Tommy Hoholm: 992 68 144 tommyhoholm@gmail.com. Fluent English speaking advisor Julie Muren: 984 89 181 juliemuren@mail.com 

Bortført fondet

Bortført-fondet er en ideell forening med formål å samle inn midler for å hjelpe foreldre som er belastet med store kostnader, samt drive aktiv forbygging mot barnebortføring fra Norge.

Les mer om Bortført-fondet