Likestillings- og diskrimineringsombudets likegyldighet

Aftenposten melder 8. april 2009 at LDO aviser å undersøke om NAV diskriminerer fedre som får barnet sitt bortført av mor. Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet Ragnar Lie sier til Aftenposten: ”Det er ikke vår rolle å undersøke i alle saker hvor vi får anklager diskriminering”. Videre uttaler Lie – ”Vi kan ikke forholde oss til hypoteser”.

NAV-dokumentene som bekrefter diskriminering:

LDO og Likestillings- og diskrimineringsnemnda har påpekt at Bortført-nettverket har en bevisbyrde, og vi må legge fram dokumentasjon som beviser at NAV praktiserer bidragsloven ulikt for fedre ved internasjonal barnebortføring. Vi mener, naturlig nok, at det er helt urimelig at vi som privatpersoner skal kunne hente fram bevis som ligger hemmelighetsstemplet i NAV og Justisdepartementets arkiver. Vi har likevel ikke gitt opp, og nå har vi fått tilgang til dokumenter som bekrefter at NAVs bidragspraksis er alt annet enn kjønnsnøytral.

En 33 år gammel mann har bortført sin snart to år gamle sønn til sitt hjemland i Øst-Europa. Moren har prøvd å reise etter gutten i forsøk på å få han tilbake, men har ikke lyktes. Som vanlig var norsk politi motvillig og nektet først å ta i mot anmeldelsen. Men vi var forberedt på dette, og Arnstein Øyslebø i fra Familiestiftelsen var med moren til politikammeret og presset på. Etter mye strev er saken endelig politianmeldt og registrert hos Justisdepartementet som en internasjonal barnebortføring.

Den bortførte guttens far har sendt søknad om underholdningsbidrag som ble mottatt av NAV i november 2008. Da guttens mor ble informert om kravet, opplyste hun NAV at dette dreide seg om en ulovlig barnebortføring.

NAV avviste farens søknad om underholdningsbidrag

Begrunnelsen for at farens søknad ble avvist er meget interessant. NAV forlanger en bekreftelse på at faren har den daglige omsorgen og at barnet har opphold i riket. Leser man Arbeids og velferdsdirektoratet sin redegjørelse til LDO av 07.05.08 – så er verken daglig omsorg eller opphold i Norge relevant for om det skal betales bidrag for bortførte barn. Vi har tidligere informert LDO om Tommy Hoholm som har daglig omsorg for sine to sønner. På tross av at Hoholm har daglig omsorg – så må Hoholm betale bidrag til barnas mor, som bortførte guttene til Slovakia.

Arbeids og velferdsdirektoratet bruker sin redegjørelse begrepet ”den faktiske omsorgen” for å rettferdiggjøre at den som har tatt barnet i selvtekstshandling får underholdningsbidrag. Videre skriver Arbeids og velferdsdirektoratet at barnet ”eier” pengene, men ”vanligvis” disponeres pengene av den barnet bor sammen med fast. Om NAV hadde forvaltet bidragslovgivningen kjønnsnøytralt, slik Arbeids og velferdsdirektoratet hevder at de gjør, så ville moren ha måttet betalt underholdningsbidrag til guttens far. Den østeuropeiske mannen har sønnen i sin varetekt, og i følge direktoratets logikk, så har han ”den faktiske omsorgen” og har således også rett til å disponere pengene på vegne av barnet.

Avsalget i denne saken viser at Arbeids og velferdsdirektoratets redegjørelse til LDO av 07.05.08 – ikke er i samsvar med NAVs faktiske saksbehandlingsrutiner.

LDO ønsker dialog

Likestillings- og diskrimineringsombudets seniorrådgiver Ragnar Lie har signalisert at han ønsker en dialog med Bortført-nettverket. Bildet viser Ragnar Lie og Stein Nervik i samtale i Nemdas lokaler 6. februar 2009.

Vi har oversendt den nye dokumentasjonen og vi håper at vi således kan samarbeide med LDO om å avdekke denne diskrimineringen – framfor å bruke resurser på å krangle om dette i Nemnda eller i rettssalen.

Historien om LDOs granskning av NAV

Nettverket Bortført henvendte seg til Likestillings- og diskrimineringsombudet ved brev av 12. desember 2007 og ba ombudet granske om det forekommer kjønnsdiskriminering av foreldre ved internasjonal barnebortføring. NAV ble således bedt om en redegjørelse. Likestillingsloven § 3 forbyr direkte og indirekte forskjellsbehandling av menn og kvinner. Om NAV Utlands praksis innebærer at det kreves inn bidrag fra fedre, men ikke i fra mødre, er dette være i strid med forbudet mot direkte diskriminering. Likestillings- og diskrimineringsombudet virket oppriktige og seriøse da de ba om en redegjørelse i fra NAV i følgende brev av 15. januar 2008:

Arbeids- og velferdsdirektoratets redegørelse

Det tok fem måneder å bringe tilveie en redegjørelse, hvor Arbeids- og velferdsdirektoratet bekreftet at NAV Utland har som praksis å innkreve barnebidrag for bortførte barn fra norske foreldre. Direktoratet legitimer bortførerens selvtektsregime ved å definere tilranet omsorg som ”den faktiske omsorgen”.

Direktoratet maner at barnet eier pengene, men "vanligvis" disponeres pengene på barnets vegne av den barnet bor hos. På denne måten undergraver Arbeids og velferdsdirektoratet norsk lov og godkjenner barnebortførernes omsorg i strid med norske domsavgjørelser. Denne forklaringen er ikke logisk begrunnet, fordi den gir ingen svar på hvorfor barn som er bortført av sine fedre ikke eier pengene. Hvorfor disponeres pengene på barnets vegne, bare i tilfellene kvinner bortfører barn?

NAV hevder at det ikke finnes noe statistikk som viser kjønnsfordelig i bortføringsaker. De oppgir imidlertid ingen grunn til at en slik enkel statistikk ikke er satt sammen.Vi synes det er trist og demoraliserende å bevitne at statstjenestemenn bruker sin juridiske kompetanse til å tåkelegge fakta. Alt peker i retning av at kjønnsdiskriminering finner sted, men Arbeids- og velferdsdirektoratet tviholder på sitt, og benekter det hele. Les hele redegørelse fra Anita Mølmestad Siversen og Karl Arvid Jomark her:

 

Les vårt svar på Arbeids- og velferdsdirektoratets redegjørlse til Likestillings- og diskrimineringsombudet 11. juni 2008

Likestillings- og diskrimineringsombudet henlegger egen granskning

NAV Utland unnlot å legge fram tallmaterialet i sin redegjørelse til LDO. I stedet for å kreve at NAV henter inn listen over bortførte barn, som ligger ferdi utfyllt, la isteden Beate Gangsås ned granskningen  10. juli 2008. Angivelig fordi LDO ikke hadde rsurser til å følge opp.   Les kronikken "For dårlig gangsyn" Nationen 16. desember 2008

Henleggelsen klages inn til Likestillings- og diskrimineringsnemnda

Klage på vedtak om henleggelse i sak om barnebidrag i barnebortføringssaker ble sendt inn 29. juli 2008. Her la vi vekt på det urimelige at klager som privatperson, og leder for et lite nettverk av foreldre, uten en krone i statlig støtte - skal ha bevisbyrden. Men LDO skriver altså: ”Schevig har bevisbyrden for at det er grunn til å tro at NAV Utlands praksis er i strid med likestillingsloven”

LDO ignorerte at Likestillingsombud Kristin Mile i 2005 bekreftet at det begås indirekte diskriminering av menn i saker om underholdningsbidrag. I Likestillingsombudets saksdatabase 2005/102 slås det fast at diskrimineringen foregår, men ombudet ønsker ikke endring. Man kan lese at:Den norske stat, ved Justisdepartementet, så heller ikke ut til å ønske noen endring og dermed heller ikke ta initiativ til dette overfor de andre konvensjonsstatene.” Konvensjonen det vises til ble revidert og avløst i 2007. Justisdepartementet deltok i forhandlingene i forkant av den reviderte Luganokonvensjonen. Muligheten til å endre diskrimineringen ble således forspilt – grunnet likegyldihet fra Likestillingsombudet og Justisdepartementet.

LIKESTILLINGS- OG DISKRIMINERINGSNEMNDA AVISER ANKE

Nemnda slutter seg til Ombudets vurdering av at det ikke er hensiktsmessig med ytterligere behandling av den aktuelle saken. Les Nemdas vedtak av 6. februar 2008 her

Diskriminering på høyt nivå.

Hvordan bruker Likestillings- og diskrimineringsombudet sine ressurser?

Av Ole Texmo


Fredag 06.02.09 møtte jeg for Kjell Schevig i Likestillings- og diskrimineringsnemnda http://www.diskrimineringsnemnda.no/ i en sak hvor det konkrete spørsmålet i Nemnda var om Likestillings- og diskrimineringsombudets henleggelse av Schevigs klage skulle oppheves (sak 30/2008): ”Spørsmål om praktisering av reglene om innkreving av barnebidrag ved barnebortføring til utlandet innebærer ulovlig forskjellsbehandling av menn”. Kjells datter Silje og Stein Nervik fra Bortført - nettverket, møtte sammen med meg og la frem sine synspunkter. Møtet i nemnda varte en halv time. På slutten av dagen fra 1500 til 1530.

I forkant gikk det en del korrespondanse frem og tilbake, et revidert sammendrag utarbeidet av nemndas sekretær Geir Helgeland oppsummerte partenes posisjoner og anførsler. Ombudet var representert ved jurist Ragnar Lie. Spørsmålet i Nemnda dreiet seg om henleggelse med referanse til Likestillingslovens § 3 femte ledd tredje pkt. var gyldig. Schevigs opprinnelige klage gjaldt – med bakgrunn i egen sak – et krav om at Ombudet vurderer om NAVs praksis er kjønnsdiskriminerende når det gjelder innkreving av bidrag etter barnebortføring til utlandet. I fedres disfavør.

Ettersom nemnda kun hadde satt av 30 minutter til møte gjaldt det å konsentrere seg om den vesentligste grenseoppgangen mellom sakens materialitet, som vi ikke hadde tid til å gjennomgå i detaljer, og de prosessuelle vilkårene Ombudet hadde basert sin henleggelse på. Derfor pointerte jeg at forholdet mellom partenes mulighet for dokumentasjon og ressursbruk måtte anses som sentralt omdreiningspunkt i klagesaken overfor nemnda. Jeg fremførte dette enkle synspunkt muntlig, og spurte tentativt nemndas juristtunge medlemmer om dette var en grei approach, slik at vi ikke spilte hverandres tid.

Nemnda lot til å bifalle min vinkling, så jeg fortsatte med betraktninger om hvem av partene som logisk og faktisk bør ha bevisbyrde. Klagers henvendelse til Ombudet bygger på en begrunnet mistanke om diskriminerende praksis, underbygget med eksempler fra eget erfaringstilfang samt antydninger om hvordan ombudet kan gå frem rent undersøkelsesmessig for å kartlagt de forhold klager ønsker undersøkt. Tilsynelatende skulle en slik fremgangsmåte være klargjørende. I forhold til klagers egen sak, og at hans tilfelle også høyst sannsynlig har betydning for andre bidragspliktige, skulle man kanskje tro at spørsmålene lot seg avklare.

Silje Schevig fortalte under møtet om hvordan faren fra å være en vellykket forretningsmann var redusert til langtidssykemeldt: ”Han har ikke ressurser til å lete frem flere beviser for sin påstand; han har verken penger eller overskudd til å sette i gang egen etterforskning”. Ombudet henla klagers krav under henvisning til både dokumentasjonsbyrde og av hensyn til ombudets egne ressurser. I møtet gikk jeg mot ombudets argumentasjon, men intet av det jeg anførte om dette eller hiint er tatt med i Nemndas vedtak av 06.02.09. Konklusjonen forelå samme dag, ”begrunnelsen” forelå først tre uker senere, 26.02.09: http://www.diskrimineringsnemnda.no/sites/d/diskrimineringsnemnda.no/files/1144669977.doc (Nemndas sammensetning: Aslak Syse (leder), Thom Arne Hellerslia, Abid Q. Raja, Britt Elin Strand og Kåre Lilleholt)

Foto Jan Tomas Espedal

Det er ikke helt fritt for at jeg mistenker Nemnda for å ha tatt lett på saken. Hva var egentlig vitsen med møtet når vedtaket er ”copy & paste” av sammendraget laget i forkant. ”Begrunnelsen” på noen få linjer som er skrevet i forlengelsen berører overhodet ikke kjernespørsmålet om hvem som har ressurser: En økonomisk og menneskelig ruinert barnefar som har fått økt bidragsplikten med 135 % av norsk sats – med 5 års tilbakevirkende kraft. Eller Ombudet som ser ut til å ha rikelig med ressurser (sjekk hjemmesiden med oversikt over ansatte, f.eks i juridisk avdeling), som vitterlig prioriterer å sette i verk egen klage i den mye omtalte ”Ambulansesaken” hvor sjåføren av Ombudet stemples som rasist.

Ironien ville at vedtak i Ambulansesaken (sak 31/2008) forelå samme dag vi fikk hele vedtaket i vår sak. Nemndas sammensetning er imidlertid forskjellig. Vedtaket i Ambulansesaken er på 17 sider, vårt vedtak på 6 sider: http://www.diskrimineringsnemnda.no/sites/d/diskrimineringsnemnda.no/files/303221581.doc (Nemndas sammensetning: Gudrun Holgersen (leder), Lena R. Bendiksen, Sissel Markhus, Hege Skjeie, Jan Tøssebo). Ombudet bruker ressurser på så mangt. Før forrige valg gikk Beate Gangås – erklært lesbisk med bakgrunn som politijurist -  ut og oppfordret velgerne til å boikotte heterofile menn mellom 40 og 50 år. I denne gruppen finner vi mange skilte fedre hvorav en del av oss sliter med bidrag for barn vi ikke får se, takket være samfunnets manglende prioritering av kontakt mellom fedre og barn og rettsstatens oppløsning.

Ombudet vil ikke bruke ressurser på relevant kartlegging som teoretisk kunne vist at klagers mistanke var ugrunnet. Slike sjanser tar man ikke. Men sjansen på å stemple Erik Schenken som rasist – uten at ambulansesjåføren får slippe til med motforestillinger i ombudets egen saksbehandling – tar man. Ville det tatt for mye av ombudets ressurser å ta høyde for Schenkens eget syn på saken? Nemnda har også brukt ulikt med ressurser på de to sakene: 17 sider på Ambulansesaken som får sin begrunnelse samme dag. Vårt glisne 6-siders vedtak kan tenkes å berøre langt flere enn noen ellers ressurssterke somaliere med gode mediakontakter på piknik i Sofienbergparken. Eller ambulansepersonell med fagforening i ryggen.

Med ombudets prioriterte praksis medfører det en del ressursbruk å få avklart påstått diskrimineringspraksis. Å engasjere høyt meriterte jurister til å sitte i ei nemnd hvor de kanskje kjeder vettet av seg, er ressurssløsing. Nemnda i vår sak kan umulig ha syntes problemstillingen(e) var særlig interessante. Begrunnelsen er lite motivert. At dokumentasjonsbyrden først skyves over på ombudet når klager selv har bevist det han ønsker at ombudet skal undersøke med sine ressurser, virker heller ikke særlig logisk. Men slik er jussen når saken ikke anses viktig nok. Et spørsmål vi ikke får svar på er hvordan anførslene fra partene blir vurdert. Nemndas behandling synes uinspirert for denne saken.

I Ambulansesaken – med en totalt annen sammensetning – har man tydeligvis gått mer mer grundig inn på sakens ulike sider. Hvordan hadde vår sak blitt behandlet med en annen sammensetning? I vår nemnd var det 4 menn og 1 kvinne, i ambulansesaken 4 kvinner og 1 mann. Kvinner er som kjent mer empatiske enn menn. Hadde vi vunnet med et solid flertall kvinner som kunne syntes synd på den degraderte faren? I en sak jeg førte for noen år siden og som jeg vant på vegne av Forum for Menn og Omsorg (FMO) var sammensetningen 4 kvinner og 2 menn (nå ser vi at den er 4 – 1 i den ene eller andre retningen (er dette riktig vei for likestillingen?)): http://test.seria.no/likestillingsombudet.no/vedtak/vedtak_192004.html

Vi skal ikke bruke mer ressurser til gnål om at vi har blitt ytterligere diskriminert av Nemnda ettersom vår sak ikke får den samme presumptivt seriøse behandlingen som saken hvor vedtak med begrunnelse og det hele kommer samme dag. Ambulansesaken viser dessuten med all tydelighet at Ombudet har ressurser til å bruke på saker de ikke burde, slik at om man skulle trekke erfaringer fra den ene til den andre saken, kunne spørsmålet om ressursbruk falt ut i vår favør. Sammensetningen av Nemnda forandres stundom fra sak til sak. Ser vi på de sakene som går forut for vår: http://www.diskrimineringsnemnda.no/ , ser vi at hun som ledet nemnda i Ambulansesaken tilhørte vårt utvalg frem til vår sak. Da ble hun byttet ut. Kanskje fordi man ikke ville ha hennes erfaringer fra Ambulansesaken med inn i vurderingen av vårt spørsmål.

Vel, det får være nok konspirasjoner i denne omgang. Abid Q. Raja som var medlem av vår nemnd virket ikke altfor opplyst da han spurte meg om klager ville klage inn ombudet for saksbehandlingen. Raja er kjent som en spøkefugl, litt humor er ikke å forakte i alvorstunge juristnemnder. Men her har han kanskje ufrivillig kommet med en strukturironisk bemerkning som kan ramme selve nemnda. Hva om vi klaget nemnda inn for diskrimineringsombudet? Materielt og prosessuelt. Nå gjenstår muligheten for å gå rettens vei. Det er en mulighet klager vurderer seriøst. Av flere grunner. Et fokus på ressursbruk vil da komme opp i full bredde. Og vi vil få en mer kvalifisert vurdering av lov og rett når det gjelder forholdet mellom ressurstilgang og dokumentasjonsbyrde. Forhåpentligvis.

AddThis Social Bookmark Button

Om Bortført.no

Bortført.no er en nettside som er laget av foreldre med barn bortført utenlands.
  • Bortført-nettverket kan gi deg råd og hjelp basert på erfaringer.
  • Akutt situasjon ring politiet 02800.
  • Er du usikker på hva en barnebortføring er? Les  mer her
  • Kontaktpersoner Kjell Schevig: 915 81 146 kjellis@online.no og Tommy Hoholm: 992 68 144 tommyhoholm@gmail.com. Fluent English speaking advisor Julie Muren: 984 89 181 juliemuren@mail.com 

Bortført fondet

Bortført-fondet er en ideell forening med formål å samle inn midler for å hjelpe foreldre som er belastet med store kostnader, samt drive aktiv forbygging mot barnebortføring fra Norge.

Les mer om Bortført-fondet