Juridiske eksperter tåkelegger

Det kan se ut som vi har politikere som bagatelliserer, eksperter som tåkelegger, saksbehandlere som overprøver domstolsavgjørelser og lar barnebortførere slippe unna. Med slike forutsetninger, hvordan kan vi få bukt med barnebortføring fra Norge? Les kronikkene "De bortførte barna" - Dagbladet 17.08.10 og Preventiv virkning mot hva? - Dagsavisen 11.08.10.

Guttene Timothy og Joachim, ble bortført fra Norge til Slovakia av sin mor i 2005. Både norsk og slovakisk rett kom fram til at barnas far, Tommy Hoholm var best skikket til å ha daglig omsorg for de to sønnene. I februar 2009 reiste guttenes mor alene på ferie til sin søster i London. Moren ble tatt i forvaring av britisk politi for barnebortføring. Da Norge har en utleveringsavtale med England kunne man nå forvente et gjennombrudd i saken, men Justisdepartementet lot være å reagere. Hvorfor?

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Juridiske eksperter tåkelegger

 

Kritikk av politiserte dommere

jonI sin essaysamling "Norge mitt Norge" stilte Jens Bjørneboe spørsmålet: Har juristene sjel? Offentlig kritikk av dommerstanden døde ut omtrent samtidig som Bjørneboe døde i 1976, til tross for at det er mye å kritisere.

I Norge tas ikke rettssakene opp på lydbånd eller video. Man bruker heller ikke stenografer. Når en rettssak er over, så er det ingen som kan gå inn å sjekke hva vitnene fortalte. Hvorfor er det slik? Fritz Moen-saken er det eneste kjente tilfelle av dobbelt justismord i Europa. Er det tilfeldig at vi har en slik ekkel Europarekord?

Kanskje er Jon Gulbrandsens bok "Norske ruiner i utvalg" et tegn på at forlagene nå er i ferd med å innse behovet for et kritisk søkelys på domstolene? Gulbrandsen hevder at de mest notoriske lovbryterne her i landet er dommere. Dette har nok mange før ham fornemmet, uten at de har greid å sette ord på det, like elegant som Gulbrandsen har gjort.

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Kritikk av politiserte dommere

   

Tingretten lot barnemoren reise til Filippinene

filippineneMot Thomas Halvorsens vilje, men med tingrettens velsignelse, reiste barnemoren på fire ukers ferie til Filippinene med sønnen (4). Nå har ikke Thomas sett sønnen sin på ett år. - Jeg savner sønnen min mer og mer for hver dag, sier Thomas til Romerikes Blad 04.08.10

Myndighetene bidrar til kidnapping, sier medlem av justiskomiteen Hans-Frode Asmyhr (Frp) til  Romerikes Blad 05.08.10. Asmyhr etterlyser en egen barnebortføringsgruppe for å få bukt med probleme, og får delvis støtte av Høyres representant  i justiskomiteen André Oktay Dahl. I dag hersker et komplett kaos i barnebortføringssaker. Ansvaret er spredd rundt i fire departementer. UD, Justisdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet samt Arbeids- og administrasjonsdepartementet alle er involvert i barnebortføringssaker på hver sin måte. 

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Tingretten lot barnemoren reise til Filippinene

   

Kringlelogikk om barnebidrag

audunHvorfor ønsker barne- og likestillingsministeren å stoppe bidragsstøtten for bortførte barn, når regjeringen nylig stemte ned FrP sitt forslag om bidragsstopp? Dagbladet 15.07.10 Stortingsrepresentant Hans-Frode Asmyhr mener at Ap tar æren for Fremskrittspartiets politikk. Dagbladet 15.07.10

Regjeringens framlegg skiller seg litt fra FrP sitt forslag, ved at bidragene skal settes inn på en sperret konto inntil det er avgjort hvor barna skal bo. Men hvem avgjør hvor barna skal bo? Jo, domstolen i barnebortførerens hjemland.

80 % av barneborføringer begås av kvinner, kanskje fordi fedre må betale bidrag mens mødre slipper? I alle fall tillater regjeringen denne formen for kjønnsdiskriminering, selv om bidragsloven er kjønnsnøytral. Hva om Anne Cecilie Hopstock heller ble tvunget av NAV til å betale bidrag til Khalid Skah i Marokko? Tanken er uhørt, norske myndigheter behandler ikke mødre så dårlig.

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Kringlelogikk om barnebidrag

   

Dagbladets artikkelserie om barnebortføring

guttenJournalistene Siril K. Herset og Arnhild Aass Kristiansen fortsetter sin artikkelserie om barnebortføring: 29. juli - "Camilla (25) kan nektes norsk rettssak". Kjemper for retten til å treffe sin to år gamle sønn som nå lever i Portugal med sin far. 28. juli -  "Martin (2) får ikke lov til å besøke mamma i Norge". Ti måneder har gått siden norske Camilla (25) fikk si god natt til sønnen sin.

15 juli - "Regjeringen tar på seg æren for Frp-forslag om bortføring". To ganger har regjeringen stemt ned forslag om å kutte pengestøtten til bortførere. Nå vil de fremme lovforslag om det samme. "Barnebortførere lever godt på pengestøtte fra Norge". Det vil barne- og likestillingsminister Audun Lysbakken ha en slutt på.  "Slakter regjeringens håndtering av barnebortføring" Både Høyre og Frp mener regjeringen svikter de bortførte barna.  

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Dagbladets artikkelserie om barnebortføring

   

Haagkonvensjonen, virker den?

lawyerHvor mange bortførte barn er returnert til Norge som følge av Haagkonvensjonen? Justisdepartementet nekter å svare på spørsmålet. Men departementet har en liste med 24 advokater med særlig kompetanse på barnebortføring, så vi spurte like godt alle advokatene. (Advokaten på bildet er ikke en av de 24 ekspertene).

De 24 advokatene har til sammen en suksessrate på  6 - seks saker der barn er returnert til Norge som følge av konvensjonsavgjørelser. Når vi vet at om lag 350 barn er bortført siden 2000, så er ikke seks vinnersaker mye å juble over. Så hvorfor mener justisminister Knut Storberget at konvensjonen er norske myndigheters viktigste redskap i kampen mot barnebortføring?  

Når man, som forelder har sittet i en utenlandsk domstol og observert dommeren himle med øynene og le av Haagkonvensjonen, er det vanskelig å forstå  norske politikeres tiltro til den samme konvensjonen.  

Hvorfor legger Justisdepartementet så stor vekt på en konvensjon som ikke virker? Er det fordi de vet at den ikke virker?

 

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Haagkonvensjonen, virker den?

   

Politisk domsfellelse

justitia2jpgKan vi stole på at domstolene fatter  beslutninger ut i fra barnas beste, eller bedriver også dommerstanden politikk? Statsviter og professor ved Universitetet i Bergen, Gunnar Grendstad, har forskning som viser at Høyesterettsavgjørelser er farget av dommernes politiske og ideologiske holdninger.

Høyesterett har nylig frarøvet en far retten til normal kontakt med sin datter, uten at mannen har gjort noe galt. Saken ble håndtert av 5 kvinnelige dommere, alle utnevnt av Arbeiderpartiet, og samtlige med yrkesbakgrunn fra statsadministrasjonen. Kronikk i Klassekampen 3. juni 2010


AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Politisk domsfellelse

   

Barnebarn i minus

besteMagasinet Vi Over 60 har i sin aprilutgave en reportasje om besteforeldre med bortførte barnebarn. Besteforeldrene blir ofte glemt i barnebortføringssaker, men det betyr ikke at deres sorg er noe mindre.

Inger Lise Hoholm uttrykker det slik: "Å miste barnebarn på en slik måte, er en sorg som er vond å bære. Den levende sorgen er like sterk som den sorgen døden fører med seg". Les deler av reortasjen fra  Vi Over 60

AddThis Social Bookmark Button
   

Hjernevask

hjernevaskVi ler godt av forskerne som dummer seg ut i Harald Eias program Hjernevask. Samfunnsforskere, med doktorgrader og alle slags titler, greier ikke å svare på enkle spørsmål og opptrer ufrivillig komiske. Hvordan er det mulig, i et demokratisk og opplyst land, at en samlet befolkning sitter og ler av landets mektigste akademikere?  Hvor mange forstår hvor mye makt disse klovnene egentlig  besitter?

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Hjernevask

   

Fortolkningen som ruinerer fedre

penger2Luganokonvensjonen har som intensjon å hjelpe ressursvake mødre og barn forlatt i sine hjemland av uansvarlige fedre. For å gjøre det enklest mulig for moren, gis hun rett til fastsettelse av barnebidrag hos sin lokale domstol, NAV innkrever så pengene i henhold til den utenlandske dommen.

NAVs fortolkning av konvensjonen fører  til at kvinner som bortfører barn  øker bidragene sine i utlandet. Således er norske menns barn svært profitable å bortføre! Fedrene underlegges domstolen i landet barna er bortført til, og mister sitt norske rettvern. Norsk bidragslovgivning er kjønnsnøytral, men NAV bryter loven med en ordning hvor bidrag innkreves bare dersom barnebortføreren er kvinne. LDO bryr seg ikke.

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Fortolkningen som ruinerer fedre

   

Hvis en mor roper høyt nok

ropertSkah-sakens motsigelser

Etter kidnappingen av sine barn lanserte Anne Cecilie Hopstock bok om saken. Hensikten var i følge forfatterne å sette fokus på betingelsene i en tid hvor kulturelt blandede ekteskap er mer vanlig. Leserne får begrenset viten om status i denne saken skriver Ole Texmo i VG 8. februar:

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Hvis en mor roper høyt nok

   

To barn tilbakeført fra Brasil

brasilBrasilianske myndigheter slår nå hardere ned på barnebortføring, holdningsendringen er åpenbar sier barnas far David Lindberg. Lindberg roser også sine saksbehandlere i Justisdepartementets sivilavdeling Vibeke Gjøslien og Linn krogsveen. Disse to damene har gjort en glimrende innsats, forteller Lindberg entusiastisk.

Barna, nå 16 og 12 år gamle, ble bortført i 2003, og far kjempet en utmattende kamp i fire lange år. Les mer i Drammens Tidene. Den iherdige faren lyktes til slutt og fikk gjenopprettet samvær etter et rettsforlik i 2007. Barnas mor flyttet tilbake til Norge og bosatte seg hos sin nye ektemann i Trøndelag. Men i oktober 2009 ble avtalen brutt og barna ble bortført fra Norge for andre gang.

Resolutt innsats fra norske og brasilianske myndigheter førte imidlertid til at den andre borføringen varte knappe fire måneder, og begge barna er fornøyde med å være tilbake i Norge.

AddThis Social Bookmark Button

Les mer: To barn tilbakeført fra Brasil

   

UD hjelper bare folk fra Oslo Vest

vestOm du skal få hjelp av UD i barnebortføringssaker, må du komme fra Oslo Vest, sier Martin Waage, sjef i sikkerhetsselskapet ABP World Group. Dette melder Nettavisen 03.02.10. Martin Waage synes det er merkelig at Anne Cecilie Hopstock har fått så mye hjelp som hun har fått.

 Vi kan bekrefte at Waage er inne på noe, og vi kan legge til at dette gjelder både  UD og Justisdepartementet. Vi ser gang på gang at foreldre med helt likt utgangspunkt, i forhold til bortføringen av deres barn, behandles svært ulikt. Norske myndigheter begår også en bevisst kjønnsdiskriminering.

AddThis Social Bookmark Button
   

Antallet bortførte barn underrapporteres

 

  pinocchioI Aftenposten 03.01.10 skriver leverandør av sikkerhetstjenester Martin Waage fra ABP World Group at deres rolle ved tilbakeføring av bortførte barn er feilaktig fremstilt. Waage skriver også at: "Vi har mange flere barnebortføringssaker enn det som kommer frem i mediene, og i justisdepartementets statistikk. Det mistenkes at justisdepartementet underrapporterer og manipulerer statistikken over bortførte barn."

Vi kan bekrefte at Waages misstanker om Justisdepartementets underrapportering og manipulering av statistikk er riktige. Bortført-nettverket har gjort stikkprøver som viser at tallene er feilaktige, og de unnvikende svarene vi har fått fra Justisdepartementet forteller oss at slik underrapportering av barnebortføringer er en bevisst strategi. Den dramatiske økningen av bortføringer er selvsagt  pinlig for myndighetene, fordi den vitner om mange år handlingslammelse og likegyldighet. Her forklarer vi i detalj hvordan Justisdepartementets talljuks foregår:
AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Antallet bortførte barn underrapporteres

   

”Retten kan ikke se…”

dommerVed bortføring av norske barn tvinges fedre til å betale bidrag til kidnapperen. Norske mødre slipper. Hva om Anne Cecilie Hopstock ble tvunget av Nav til å betale bidrag til Khalid Skah i Marokko? Tanken er uhørt, Nav våger selvsagt ikke å behandle norske mødre slik. Likevel må norske fedre i samme situasjon betale bidrag.

Nav vet ingen ting om bortførte barns levekår, likevel hevder de at ordningen er til for barnets beste. NAV henter ikke inn inntektsopplysninger til mødrene som har bortført, og de tillater at kvinner oppjusterer bidragene hos utenlandske domstoler. Således finnes det ressurssterke europeiske kvinner som mottar høyere bidrag enn om de hadde blitt i Norge, samtidig som det barn som kanskje lever i fattigdom, men som ikke får bidrag fordi de er bortført av sin far.  

AddThis Social Bookmark Button

Les om hvordan det gikk med oss i Oslo tingrett

   

Likestillings- og diskrimineringsombudets likegyldighet

Aftenposten melder 8. april 2009 at LDO aviser å undersøke om NAV diskriminerer fedre som får barnet sitt bortført av mor. Seniorrådgiver i Likestillings- og diskrimineringsombudet Ragnar Lie sier til Aftenposten: ”Det er ikke vår rolle å undersøke i alle saker hvor vi får anklager diskriminering”. Videre uttaler Lie – ”Vi kan ikke forholde oss til hypoteser”.

AddThis Social Bookmark Button

Farer vi med hypoteser? Les og avgjør selv

   

Barnerettsgruppen på Stortinget

stortingsbygningenMøtet kom i stand etter initiativ fra Ulf Leirstein  (Frp) og redaktør Kjell Schevig i Bortført.no. Det var avsatt en time omtrent hvor Bortførtnettverket stort sett fikk disponere tiden etter eget ønske. Fra nettverket møtte disse: Silje Schevig, Tommy Bless, Stine, Stein Nervik, Tor Arne Liljebakk, Ørjan Hesjedal og Roy Ove Svarstad. Ole Texmo ledet møtet på oppdrag fra Kjell og Bortført-nettverket slik at balansen mellom enkelthistoriene og fokus på systemnivåer ble forsøksvis gjennomført.

Fra Stortingets gruppe møtte Ulf Leirstein (Frp) oss allerede i lobbyen og geleidet oss gjennom alle korridorene til møterom med kaffe og vafler. Deretter kom i tur og orden  representantene Inga Marte Thorkilden (SV) som også leder gruppen, Andre Skjelstad (V) og Eirin Faldet (Ap). I tillegg kom tre medlemmer av Familiekomiteen: Karin Woldseth (Frp), May Hansen (SV) og Trine Schei Grande (V). Vi velger å tolke denne ekstra interessen som positiv.

Etter en rask runde hvor Bortført-nettverket presenterte seg, trakk Ole opp noen perspektiver som var ment å sette internasjonal barnebortføring inn i et mer konkret lovgiverperspektiv. Med særlig vekt på behovet for tilbakemelding om hvordan lovene fungerer. Ole trakk noen paralleller til nasjonal barneborføring med fokus på ubeskyttet samværsrett og dynamikken i selvtektshandlinger som skaper problemer for partene og for systemet - sakens opplysning og administrering. Oppbygning og forståelse av de lovtekniske nivåene ble skissert.

Underveis ble disse perspektivene forsøkt knyttet sammen med konkrete temaer som Tiden som moment, f. eks relevansen av rask tilbakelevering iht. Haag-konvensjonen. Og tilskriving av foreldrestatus som grunnlag for å gjøre rettigheter gjeldende. Silje fikk først ordet slik at hun fikk presentert hvordan hennes far Kjells situasjon gradvis forandret seg dramatisk. Vi går ikke i detaljer her, men nevner særlig den håpløse kampen mot myndighetene og mangel på støtte hos norske instanser, spesielt at politiet ikke tok imot anmeldelse i første omgang. Les hele Siljes historie her

Dette oppfattet stortingsrepresentantene tydelig, med aktive spørsmål. De fikk flere konkrete svar om hvordan f. eks det norske bidragssystemet favoriserer bortfører. I Ørjans fremstilling kom det også frem hvordan beskyldninger om overgrep blir brukt. Også her ble det stilt spørsmål, med referanse til relativt ferske barnelovregler om høring av barn, om (hvordan) barnet var blitt hørt. Ole kom med supplerende kommentarer til hvordan lovverket ikke nødvendigvis blir fulgt opp i denne og andre type saker, f. eks om betydningen av barnets modenhet og selvstendighet.

Stein fortalte om sin situasjon, også hvordan barnet risikerer å vokse opp uten kjennskap til sin fars språk og kultur. Stein brukte 16 måneder bare på å få brakt datterens norske statsborgerskap på det rene, for å kunne gjøre sine krav gjeldende overfor tyske myndigheter. Med tanke på de revisjonene i Barneloven som står for tur mht tilskriving av foreldreansvar for ugifte ikke-samboende foreldre, tror jeg dette var viktig for stortingets representanter. Dette er i høyeste grad et politisk spørsmål om far og mor skal være likestilt juridisk.

Tor Arne brukte sin tilmålte tid til å betone betydningen av Tiden som moment, samtidig som problemene forbundet med parallelle retterganger ble illustrert. Og at man noen ganger må ta saken i egne hender. Stine fulgte opp med deler av sin historie hvor hun også fortalte om de menneskelige påkjenningene ved å ikke vite hvor ens barn befinner seg. Stines historie endte godt, det er derfor viktig at hennes konkrete erfaringer med myndighetsnivåene kommer frem slik at vi kan lære både av feil og riktig fremgangsmåte. Norsk politi frarådet henne å ta affære, hadde hun fulgt deres råd, er det ikke sikkert hun hadde fått barnet sitt tilbake. Les Stines historie

Hele tiden var stortingsrepresentantene lyttende og lot til å få med seg vårt budskap. Ole hadde sammenbindende kommentarer som var ment å fremstille balansen mellom kasusillustrasjonene og de overordnete strukturene. Tommy fortalte mot slutten om sin sak hvor moren tiltross for tap av foreldreansvar i norsk rettergang, like fullt fikk utstedt pass for barna til å bortføre dem ulovlig. Roy Ove reflekterte avslutningsvis om proaktive strategier for å forebygge bortføring.

Politikere er opptatte mennesker med stram timeplan. Det er begrenset hva dette referatet kan formidle og det er begrenset hvor mye man rekker å fremstille i løpet av en snau time. Jeg tror møtet var brukbart vellykket. Tonen over bordet var uformell og gjensidig vennlig innstilt, men samtidig disiplinert og  ryddig slik at vi fikk frem vesentlige momenter. Politikerne virket interesserte. Til slutt trakk Ulf Leirstein frem et dok. 8 - forslag som hans parti har utarbeidet, hvor det bl.a er foreslått å opprette et Råd for samordnet innsats i barnebortføringssaker.

Dette dokumentet skal vi garantert studere nøye, også vurdere mulighetene for å delta på høring om forslaget som blir offisielt presentert i løpet av de neste par ukene. Det er viktig å være i kontakt med politkere som jobber konkret med lovspørsmål. Fokus på systemfeil forutsetter at vi er skolerte i hvor feilene sitter. Konklusjonen på møtet er at balansen mellom enkelthistoriene og systemets muligheter og begrensninger er blitt aktualisert for de som bestemmer lovene. Og at vi er blitt litt mer erfarne i måten vi presenterer våre saker.

Nerdrum 07.02.09

Ole Texmo

AddThis Social Bookmark Button
   

Konflikt som maktmiddel

Barneombudets avvisning av delt bosted som hovedregel i barneloven, er en gavepakke til foreldre som ikke evner å sette barnas behov foran egne behov, skriver overlege i psykiatri Terje Torgersenhttp://www.dagsavisen.no/meninger/article336050.ece


Krever svar om likestilling

Etter påtrykk fra Kjell Schevig , krever nå Likestillings- og diskrimineringsombudet at NAV Utland og Justisdepartementet svarer på en rekke spørsmål angående den norske bidragspraksisen i barnebortføringssaker. Ombudet viser til at dersom NAV Utlands praksis innebærer at det kreves inn barnebidrag fra fedre, men ikke fra mødre, kan dette være i strid med forbudet mot direkte diskriminering. - Praktiserer NAV innkrevingen ulikt for menn og kvinner i slike saker, spør underdirektør Lars Christensen i Likestillings- og diskrimineringsombudet i brevet. Han vil også vite om NAV har oversikt over hvilke barn som er tatt til utlandet i strid med barneloven, hvor stor andel menn og kvinner som er bidragspliktige i disse sakene og om NAV har statistikker som viser kjønnsfordelingen blant de bidragspliktige i disse sakene. Da MB etterlyste liknende statistikk fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i midten av januar, svarte rådgiver Elisabeth Sættem følgende; - Det finnes ingen statistikk på bortføringssaker hvor bidragspliktige betaler bidrag for det bortførte barn. Les mer på Malvik-bladets nettside: http://www.mb.no/lokalenyheter/article3350179.ece

Tommy Hoholm stilte opp til debatt i Tabloid 21.01.08 uten at Knut Storberget kom. Storberget ville ikke diskutere enkeltsaker. Tommy og Harald Olsen gjorde et glimrende inntrykk i programmet. I 2003 stilte stortingsrepresentantene Karita Bekkemellem, Knut Storberget og Eirin Faldet et Dok. 8 forslag der regjeringen Bondevik II ble bedt om å vurdere bl.a. å ”øke mulighetene for å stanse ytelser til barnebortfører fra Norge”, og få til tiltak for å fremskynde tilbakeføring av barn ved barnebortføring. I 2005 ble Karita Bekkemellem statsråd og sjef for Barne- og familiedepartementet, og Knut Storberget Justisminister. Hvorfor gjorde de ikke noe med problemet, da de fikk kontroll over de to departementene som er ansvarlige for at barnebortførere mottar bidrag? Norske barn brukes fremdeles som inntektskilde av barnebortførere – i Storbergets tredje år som Justisminister.

Syv år gammel jente født og oppvokst Narvik bortført

Ofotens Tidende16.01.2008: http://www.ofotenstidende.no/nyhet.asp?id=2752&fs=20


VG 27. november 2007

Likestillings- og diskrimineringsombudet etterforsker NAV og Justisdepartementet

I desember 2007 sendte vi brev til Likestillings- og diskrimineringsombudet, hvor vi informerte om en rekke systemfeil som fører til systematisk kjønnsdiskriminering av foreldre ved internasjonal barnebortføring.

Vi har grunn til å tro at Justisdepartementet forskjellsbehandler ved at kvinner får mesteparten av midlene for juridisk og økonomisk hjelp – selv om flesteparten av sakene berører norske fedre. Samt at NAV innkrever og utbetaler underholdningsbidrag – bare for fedre med bortførte barn. NAV og Justisdepartementet nekter for forskjellsbehandling, men de opptrer meget arrogant, ved at de nekter å legge frem noe faktagrunnlag. Nå ser det imidlertid ut som om Likestillings- og diskrimineringsombudet har tatt grep for komme til bunns i dette.

AddThis Social Bookmark Button
   

Systemfeilene - hvorfor blir så mange barn bortført?

kafka Norske myndigheter har ingen helhetlig plan for å forhindre internasjonal barnebortføring. Den dramatiske økningen av barnebortføringer vi nå er vitne til skyldes hovedsaklig treghet, slurv og likegyldighet fra våre myndigheter.

Her presenter vi som har opplevd å miste barn systemfeilene:


AddThis Social Bookmark Button

Les mer: Systemfeilene - hvorfor blir så mange barn bortført?

   

Hva er barnebortføring?

Barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet for eksempel ved et ferieopphold eller samvær. Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet "barnebortføring" omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Vilkårene for at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring:

For at det skal foreligge en ulovlig barnebortføring, må gjenværende forelder ha del av foreldreansvaret, og barnet må ha vært bosatt i det landet som krever barnet tilbakelevert. Les mer utfyllende om foreldreansvar og utenlandsreiser med barn på Regjeringen.no

Hva gjør du for å få et bortført barn hjem?

Det er vesenlig om barnet er blitt bortført til et land som har tiltrådt Haag-konvensjonen eller Europarådskonvensjonen. Haag-konvensjonen sier at barn som er bortført fra Norge til utlandet skal tilbakeføres til Norge, slik at avgjørelser om barnets fremtid kan treffes her. Domstolen i Norge skal avgjøre forhold som daglig omsorg, samvær, etc. Det er imidlertid en domstol i landet barnet befinner seg i som skal avgjøre om retur skal finne sted. Dessverre varierer domstolenes respekt for Haag-konvensjonen mye fra land til land, og selv om man vinner i domstolen er det heller ikke sikkert at politiet i det respektive landet effektuerer tilbakesendelsen. Les mer om Haag-konvensjonen her.

Sivert-i-enga-litenAnmeld bortføringen til politiet!

Ved internasjonal barnebortføring gjelder det å handle raskt! Haag-konvensjonen har en grense på 100 dager for å få til en hasteretur med minimalt byråkrati. Rekker du ikke denne fristen, kan du stå ovenfor årelange behandlinger i rettsapparatet.

Barnebortføring er straffbart etter staffeloven § 216. Når barnet først er ført ut av landet, er selvtekten skjedd og politiet har plikt til å ta i mot anmeldelse umiddelbart. Vær best mulig forberedt når du ankommer politiet.

For å få til noe innen 100 dager må man bruke politiet! Barneborføring er ulovlig og politiet har plikt til å hjelpe deg. Ikke gi deg før politiet har gjort jobben sin grundig! De 100 dagene er den beste sjansen du har.

Borføringen må også meldes til Justisdepartementet slik at et krav om til retur sendes sentralmyndigheten i landet barnet er bortført til (politiet melder ikke sakene inn av seg selv). Du bør samtidig søke om økonomisk hjelp hos fylkesmannen.  Det er dyrt og tidkrevende å føre rettssak i utlandet. Om man ikke er formuende er det særdeles vanskelig å stå løpet ut, uten økonomisk hjelp i fra myndighetene.

  • Det er viktig å undersøke forholdene i landet hvor barnet befinner seg i.
  • Justisdepartementet eller UD bør ha en oversikt over om det finnes andre norske barn bortført til dette landet. Les mer her

    Bruk en advokat med god kjennskap til internasjonal barnebortføring. Det er ikke nok at en advokat kjenner til Haag-konvensjonen og forventer at domstolen vil følge den. Man må være oppmerksom at utenlandske domstoler benytter seg flittig av unntaksbestemmelser, så det gjelder å stille vel forberedt.
       
    AddThis Social Bookmark Button
       

    Helsefarlige foreldre

    Helsefarlige foreldre

    kronikk i Adresseavisen

    I boken Ut av Psykopatens Grep, gir Aud Dalsegg og Inger Wesche råd om hvordan komme fri fra helsefarlige mennesker. Leseren får innblikk i psykopatens ugjerninger ved hjelp av sterke historier fra ofrene. Striden om barna, er imidlertid et kapittel som avviker fra faktagrunnlaget boken ellers bygger på. Hva om personlighetsforstyrrelsen ligger hos mor?

    AddThis Social Bookmark Button

    Les mer: Helsefarlige foreldre

       

    Side 2 av 2

    Om Bortført.no

    Bortført.no er en nettside som er laget av foreldre med barn bortført utenlands.
    • Bortført-nettverket kan gi deg råd og hjelp basert på erfaringer.
    • Akutt situasjon ring politiet 02800.
    • Er du usikker på hva en barnebortføring er? Les  mer her
    • Kontaktpersoner Kjell Schevig: 915 81 146 kjellis@online.no og Tommy Hoholm: 992 68 144 tommyhoholm@gmail.com. Fluent English speaking advisor Julie Muren: 984 89 181 juliemuren@mail.com 

    Bortført fondet

    Bortført-fondet er en ideell forening med formål å samle inn midler for å hjelpe foreldre som er belastet med store kostnader, samt drive aktiv forbygging mot barnebortføring fra Norge.

    Les mer om Bortført-fondet