Luganokonvensjonen har som intensjon å hjelpe ressursvake mødre og barn forlatt i sine hjemland av uansvarlige fedre. For å gjøre det enklest mulig for moren, gis hun rett til fastsettelse av barnebidrag hos sin lokale domstol, NAV innkrever så pengene i henhold til den utenlandske dommen.

NAVs fortolkning av konvensjonen fører  til at kvinner som bortfører barn misbruker ordningen og øker bidragene sine i utlandet. Således er norske menns barn svært profitable å bortføre! Fedrene underlegges domstolen i landet barna er bortført til, og mister sitt norske rettvern. De har fratas også sine fradrag for reiser og samvær med barna sine....

Luganokonvensjonen har en presumpsjon om at bidragsmottaker alltid er den svakeste part. Nav tolker dette bokstavelig og henter derfor ikke inn inntektsopplysninger fra mødre i utlandet. Det finnes således ressurssterke europeiske kvinner som mottar doblet bidrag, på tross av at de selv har høyere inntekt enn sine norske eksmenn.
 
I 2009 fremmet Fremskrittspartiet et dok. 8 forslag hvor sortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne, Thore A. Nistad og Karin S. Woldseth ønsket endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring. Forslaget ble nedstemt ut i fra begrunnelser om at bidrag er til barnets beste og at Norge er forpliktet av internasjonale konvensjoner.

NAVs feilaktige anvendelse av konvensjoner

Om det er slik at Norge er forpliktet av konvensjoner til å sende bidrag til bortførte barn, hvordan kan det ha seg at NAV ikke inndriver bidrag for barn som er bortført av sine fedre? Om det er slik, som våre myndigheter forteller oss, at det hensynet til barnas underhold som er høyeste prioritet, hvorfor får ikke alle bortførte barn bidrag? Hvorfor er det foreldrenes kjønn, og ikke foreldrenes inntekt, som er avgjørende for hvilke barn som som får bidrag eller ei? 

Vi tror ikke noe på at morske myndigheter er ikke pliktige til å prioritere de nevnte konvensjonene høyere en norsk lovgivning, dette er noe man har valgt å gjøre.  Norske myndigheter har uten problem satt  konvensjonene tilside når det gjelder mødre med bortførte barn, men de har altså valgt  å følge konvensjonen når det gjelder fedre. De internasjonale konvensjonene er selvsagt ikke til for at kidnappere skal berike seg, det er således mangel på vett og forstand hos de som har fortolket konvensjonene som har ført til slike tåpelige tilstander. 

Dokumentene som bekrefter kjønnsdiskriminering

Vi fikk tilgang til søknadspapirene til en far som bortførte sønnen fra sin norske mor. Søknaden hans om underholdningsbidrag for sønnen ble avvist av NAV fordi barnet ikke er bosatt i Norge. Altså en begrunnelse som ikke gjelder for mødre som har bortført barn. Norske fedre tvinges alltid til å betale bidrag, uansett hvor på kloden barna deres befinner seg! Likestillings- og diskrimineringsombudet nekter å granske NAVs kjønnsdiskriminering. Her er et utdrag av NAVs avslag: