En norsk mor har holdt to gutter ulovlig tilbake i Spania siden skolestart. Ulovlig tilbakeholdelse regnes som barnebortføring. Moren har overlatt omsorgen til barnas mormor, mens hun selv har oppholdt seg i Norge.

Faren til den eldste, på 10 år, har selv hentet tilbake sønnen sin. Faren er tilkjent daglig omsorg for sønnen, og aksjonen for hjemhenting var i full forståelse med norsk politi. Les mer her

Moren har nå satt i gang en kampanje på nettsiden ”Olivers Verden” hvor hun demoniser faren, og fremstiller seg selv som offer for systemet. Moren hevder at verken barnevernet eller domstolen har hørt Olivers ønske om å få bo hos moren, og som bevis har hun presentert utallige timer med videoavhør med sønnen.

Så langt peker alt i retning av at Olivers ikke er sviktet av systemet, slik moren påstår. Gutten har blitt hørt både av barnevernet og rettssakskyndige psykologer. Og guttens ønsker ble tatt til følge da retten bestemte at faren er den som er best skikket til å ha daglig omsorg for Oliver.

Det er morens forsøk på å formidle sitt eget hat gjennom sønnen som har slått feil. Hun har møtt barnevernet og domstolen med løgner og trusler, og har falt for eget grep. Etter å ha tapt kampen i domstolen, har moren nå forsterket aggresjon rettet mot systemet og faren. I hennes hode er det noe galt med systemet fordi hun ikke har lykkes med å manipulere systemet. 



Moren aggresjon kommer nå til uttrykk på ”Olivers Verden”.  Pussig nok lykkes hun med å overbevise naive sjeler om at det er barnets egne opplevelser som blir fortalt på disse nettsidene. Her er et lite utdrag fra "Olivers Verden": ”Hver gang Oliver tryglet om å få komme til sin mor ble han straffet hos sin far. Det gikk ikke lang tid før Oliver "kom løpende tilbake". Han begynte å stikke av… De gangene Olivers mor lot han være hos henne fikk hun henvendelser fra politiet. En dom fra tingretten bestemte jo at Oliver skulle være hos sin far.” 

Så hvem er den reelle overgriperen? Oliver ønsker å være mer hos sin far, og faren ble tilkjent daglig omsorg for Oliver fordi dommeren og de sakkyndige anser ham som best egnet til å ivareta Olivers behov. Om faren er en slik voldelig psykopat som moren hevder, hvorfor har da Oliver fortalt barnevernet og domstolen at han ønsker å være mer hos sin far? Moren har ikke vist noen evne til å samarbeide med noen av sine barns fedre, og omkranses stadig av konflikter. Hun har utsatt Oliver for bortføring, samværssabotasje, lojalitetspress og ikke minst disse endeløse videoforhørene. Er ikke dette å regne som overgrep mot en ti år gammel gutt?